HENT MEST MULIG UT AV KAMERAETS RÅFORMAT (*.RAW)

For å oppnå maksimal teknisk kvalitet på bildene fra ditt digitale kamera, bør bildene lagres i kameraets eget råformat, RAW-format. Innstillingen av bildekvalitet gjøres i kameraet før bildene tas. Enklere og rimeligere kameraer har vanligvis ikke mulighet for å lagre bilder i dette formatet, siden denne prosessen krever at bildene først konverteres fra råformat til tif- eller jpg-format før de kan behandles i et bildebehandlingsprogram.

Råformatet er den ubehandlede informasjonen som registreres av bildebrikken, og dataene lagres som en bildefil i kameraets minnebrikke. Når du leverer bilder til utskrift hos andre, f.eks. en fotoforretning eller et fotolaboratorium, kan ikke bildefiler i råformat benyttes. Bildene må først konverteres til et mer egnet format, fortrinnsvis jpg.

Hvert kameramerke har sin egen «dialekt» av råformatet, og kameraprodusentene har gjerne sin egen betegnelse på datafiler i kameraets dette formatet (Minolta = MRW, Nikon = NRW, mens Canon benytter RAW-betegnelsen, osv.).

Når bilder i råformat åpnes i datamaskinen er det mulig å stille inn verdier for fargebalanse, fargemetning, fargetemperatur, kontrast, kompensere for en viss grad av over- eller undereksponering, med mer.

Naturligvis er det aller beste å benytte korrekte innstillinger på kameraet ved opptak. Men takket være råformatets store datamengde og rause tonedybde, har fotografen meget gode muligheter for å påvirke eller redde det endelige resultatet uten synlig kvalitetstap dersom man skulle være et godt stykke ute på jordet da bildene ble tatt.

Dette er mulig, fordi bildene lagres med samme tonedybde som kameraets bildebrikke gir, vanligvis 12 eller 14 bits tonedybde, og for en del spesialkameraer for bl.a. astronomisk fotografering 16 bits tonedybde. Bildene i råformat beskriver altså langt flere tonetrinn enn det som kan gjengis på en skjerm eller en papirutskrift.

Tonedybde, se boken Digital fotografi i praksis, side 64.

ÅPNING AV BILDER I RÅFORMAT

Bildefiler i råformat kan vanligvis ikke åpnes direkte i et bildebehandlingsprogram. Unntaket er Adobe Photoshop CS, som har en meget god råkonverter som støtter de fleste kameramerker, eller Photoshop 7,0 med nødvendig tilleggsprogram installert, såkalt «plug-in». I stedet åpnes bildefiler i råformat i programvare som leveres med kameraet, såkalt råformat-konverter. Selv om programmene varierer i utseende og finesser fra produsent til produsent, er grunnfunksjonene de samme.

Poenget er at bilder i råformat må konverteres til et format som bildebehandlingsprogrammer, skjermer og skrivere kjenner igjen. Bildene lagres derfor på nytt enten i tif- eller jpg-formatet, med kontrast, fargetone og fargemetning som best mulig samsvarer med det endelige bildet. Følgende innstiller må bestemmes når bilder i råformat skal konverteres:

EKSPONERING

Bilder som er over- eller undereksponert kan i større grad reddes dersom de er lagret i råformat enn i tif- eller jpg-format.

Når råformatet åpnes, kan eksponeringen økes eller reduseres. Særlig er det mulig å hente fram detaljer overraskende dypt i bildenes skyggepartier, mens overeksponerte flater gjengis som hvite uten tegning i detaljene.

Et godt tips under fotografering er derfor å eksponere bildene etter høylysene, og hente fram igjen bildene med oppmerksomhet på skyggepartiene. Sagt med andre ord: Sørg for at de lyseste partiene i bildet har tegning når du tar bildene. Detaljer i skyggene kan som regel reddes, men tapte detaljer i overeksponerte områder kan aldri hentes fram igjen.

Eksempel på over- og undereksponering ved raw-konvertering

Lagringsformater i kameraet, se boken Digital fotografi i praksis, side 20–21.

FARGETEMPERATUR

Når bildene åpnes, velges riktig fargetemperatur. Dersom fargetemperaturen var korrekt innstilt under opptak, vil bildene framstå som nøytrale i fargetone. Dette gjelder i hovedsak også når automatisk innstilling av fargetemperatur i kameraet er benyttet. Dersom korrigering er nødvendig, er det snakk om små justeringer, som også kan utføres under senere bildebehandling.

Dersom feil fargetemperatur var valgt ad bildene ble tatt, kan vanligvis innstillinger som samsvarer med kameraets innstillinger velges når bildene konverteres, samt fargetemperatur i Kelvin. Velges lavere fargetemperatur øker mengden blått i bildet, og økes fargetemperaturen gjengis bildet med mer gult.

FARGEMETNING OG KONTRAST

Også fargemetningen kan justeres når bildet åpnes i råformat. Fargemetning er smak og behag.

Også kontrasten kan justeres. For de fleste bilder er det ønskelig med et kontrastomfang slik at de lyseste partiene med tegning ikke går ut i helt hvitt, og at de mørkeste partiene med tegning nærmer seg svart.

Kontast og toneomfang, se boken Digital fotografi i praksis, side 83–87.

SKARPHET

Alle bilder fra digitale kameraer må tilføres en viss grad av skarphet for at øyet skal oppfatte dem som tydelige og klare, ellers vil fine detaljer framstå som noe diffuse og bildene synes ikke å være riktig skarpe.

Graden av skarphet kan stilles i kameraet før fotografering, eller velges når bildene konverteres fra råformat. Dersom du ikke vet hvilket format de ferdige bildene skal gjengis i, eller om de skal vises på skjerm eller brukes til å lage papirutskrifter, anbefales det å åpne bildene UTEN å tilføre skarphet. Velg heller ønsket grad av skarphet i bildebehandlingsprogrammet.

Tilføre skarphet, se boken Digital fotografi i praksis, side 22–23 og 138–139.

ANDRE VALG

Velg også ønsket fargebalanse, fargemetning og lignende før bildene åpnes. Disse valgene avhenger av personlig smak og behag.

LAGRE BILDENE

Dersom bildene skal behandles kraftig i bildebehandlingsprogrammet, anbefales det å lagre bildene i tif-formatet, i 16 bits tonedybde per fargekanal. Dette gir rom for kraftig justering av toneomfang og fargetoner uten synlig svekkelse i det endelige bildet. Dette forutsetter at du benytter et bildebehandlingsprogram som kan behandle bilder i 16 bits tonedybde, f.eks. Adobe Photoshop.

Har bildet langt på vei ønsket tonerekke, kontrast og fargetone, kan bildene lagres med 8 bits tonedybde per faregkanal, enten som tif-format eller som jpg-format med lav grad av komprimering.

Tonedybde, se boken Digital fotografi i praksis, side 64.

LA RÅFORMATET VÆRE DINE «DIGITALE NEGATIVER»

Du har nå det best tenkelige utgangspunktet for å oppnå maksimal teknisk kvalitet på bildene fra kameraet ditt.

Det anbefales å lagre de ubehandlede bildene i kameraets råformat på CD- eller DVD-plater, som et «digitalt negativ». Dermed har man alltid muligheten til å hente fram maksimalt fra bildene dersom det skulle bli nødvendig å gå tilbake til utgangspunktet.

Bildemessig kvalitet ligger på et annet plan. Uansett hvor gode bildene er i innhold, er det en fordel å hente fram maksimal teknisk kvalitet. Det svekker i det minste ikke det bildemessige, og gjør at gode bilder framstår som enda litt bedre.