VALG AV SKRIVER

For utskrift av fargebilder på papir finnes det en rekke skrivere på markedet, fra de minste som skriver ut bilder i 10 x 15 cm størrelse, til plottere som skriver bilder på papir fra ruller i flere meters bredde, og så mange meters lengde som selv den mest ambisiøse fotografen kan tenke seg.

Den vanligste teknologien for utskrift av bilder er blekk. Blekkskrivere er rimelige i innkjøp, og de gir utskrifter som i detaljrikdom ligger på høyde med vanlige bilder på fotopapir fra laboratoriet. For hjemmebruk vil en A4-skriver i mange tilfeller være et meget godt valg. For fotoentusiasten vil en A3-skriver være mer interessant, med tanke på muligheten for selv å produsere utstillings- og salgseksemplarer. Eller kanskje en skriver for enda større formater. Det finnes en rekke gode løsninger i formater større enn A3, til relativt rimelig kostnad, sammenlignet med hva en tradisjonell mørkeromsutrustning vil koste.

Alle blekkskrivere som er beregnet på utskrift av fotografier gir tilstrekkelig detaljoppløsning på bildene, uavhengig av om skriverens høyeste oppløsning er 600, 2400 eller 4800 ppt (piksler per tomme – engelsk ppi). Høyere oppløsning gir riktig nok mulighet for finere detaljgjengivelse, men i praksis er sjelden den ekstra kvaliteten av avgjørende betydning. Dette har sammenheng med at bildene må omdannes til et mønster av ørsmå blekkdråper i fargene cyan, magenta og svart når de overføres til papiret.

Mer om utskrifter og farger, se side 114 og 192 i boka Digital fotografi i praksis.

For fotoskrivere benyttes gjerne også en lys versjon av cyan og magenta, og i noen tilfeller også grått blekk i tillegg til svart. Dette for at fargepunktene på utskriften skal bli minst mulig synlig. Ut over dette kan blekkskriverne sende fra seg blekkdråper i variabel størrelse, i varierende antall og med avvikende posisjon for ett og samme utskriftspunkt på papiret. Alt dette er med på å gjøre utskriftspunktene mindre synlige for øyet, øke skarpheten i detaljer og utjevne toneoverganger i bildet.

Viktigere enn skriverens maksimale oppløsning er kvaliteten på blekket og papiret som benyttes. Blekk finnes i hovedsak to varianter, den ene er basert på fargestoffer og den andre på fargepigmenter. Blekk basert på fargestoffer gjengir farger noe klarere og rikere i toner enn pigmentbasert blekk. Ulempen er begrenset lysfasthet, holdbarhet når bildene utsettes for lys – bildene kan kanskje henge på vegg bak glass inntil tyve år med slikt blekk før farger svekkes synlig, men hovedregelen er betydelig kortere holdbarhet. Pigmentbasert blekk tåler lys mye bedre, og man kan regne med levetid for fargebilder på vegg bak glass i sekti til hundre år før synlig bleking oppstår, og for svarthvittbilder minst hundre år.

Levetider som nevnt her betinger at fotografen benytter papir som er tilpasset blekket som benyttes. Vanligvis gir skriverprodusentens eget blekk og papir best holdbarhet, kanskje med unntak av spesielle kunstfotopapir av meget høy kvalitet og pris. For holdbarhet, se tester utført av Wilhelm Imaging Research, et uavhengig institutt som utfører målinger av lysfasthet av blekk på ulike papirkvaliteter.

De minste skriverne er gjerne sublimeringsskrivere. Disse leverer også i større formater, opp til A3-format og større. De gir meget god utskriftskvalitet, med holdbare farger og en overflate som tilsvarer vanlige bilder på fotopapir fra laboratoriet. Prisen per utskrift er relativt høy.

Disse benytter fargebånd i primærfargene cyan, magenta og gult, pluss svart, og fargene overføres til papiret i gassform ved at fargestoffene varmes opp til høy temperatur. Dermed kan fargene fra de fire fargebåndene blandes til alle tenkelige fargenyanser før de tørker fast på papirets overflate. Siden hvert utskriftspunkt gjengis med korrekt fargetone, vil sublimeringsskrivere med oppløsning rundt 300 punkter per tomme (ppt) gi fotokvalitet.

Fargelaserskrivere benyttes vanligvis som kontorskrivere. Utskrifter framstilles etter samme prinsipp som benyttes for kopimaskiner, ved at ørsmå partikler i fargene cyan, magenta, gult og svart overføres til statiske ladde tromler i de partiene de trengs for å gjengi bildet, hvoretter partiklene overføres fra trommelen til papiret. På alminnelig betraktningsavstand blander fargene seg for øyet, og all verdens fargenyanser oppstår ut fra disse fargene.

Kvaliteten på utskrifter med laserskriver er til dels meget god, med nøytrale og rene farger. Ulempen er at bildene får et preg av at fargen sitter lagvis oppå papiret, med ujevn refleksjon i ulike fargenyanser. Også laserskriveren overfører bildet til papiret i et mønster av ørsmå fargepartikler. Fargelaserskrivere kan gi god utskriftsøkonomi, men overflaten på bildene gjør skriverne mindre velegnet for produksjon av fotografier til utstillingsformål eller salg.

Konklusjon
En blekkskriver er billigste og enkleste måte for å gjengi digitale bilder på papir. En sublimeringsskriver kan være et alternativ, men slike skrivere koster betydelig mer enn blekkskrivere og kostnaden for hver utskrift er relativt høy. Fargelaserskrivere er mindre aktuelle til å framstille fotografier av høy kvalitet.

Råd ved kjøp av blekkskriver

Hjemmebruk
Ikke kjøp billigste modell. Disse har små blekkpatroner, gjerne med flere farger blekk i samme patron. Går patronen tom, må alle farger byttes. Dette innebærer at driftskostnadene blir uforholdsmessig høye. Sats på en noe dyrere modell, helst en tilpasset fotoskriver. Disse har større blekkpatroner, og hver enkelt farge byttes når patronen er tom.

Fotoentusiaster og profesjonelle
For seriøse entusiaster og profesjonelle er fotoskrivere som benytter pigmentblekk et meget godt valg. Dette gir svært holdbare utskrifter, til lave kostnader per bilde. Slike skrivere er Epson Stylus Photo 2100, og serien Epson Stylus Pro 4000, 7600 og 9600. Modell ene med betegnelsen Pro benytter store blekkpatroner, noe som gir meget gunstige utskriftskostnader. Selv om disse skriverne er relativt kostbare i innkjøp, vil aktive fotografer som produserer mange og store bilder på overraskende kort tid tjene inn igjen dette på sparte kostnader til blekk.

Forfatteren av boka Digital fotografi i praksis bruker to Epson-skrivere, en Epson 2100 for formater opp til A3+, og en Epson 9600 for utskrifter på papir fra rull, med bredde inntil 110 cm. Siden begge skriverne benytter samme blekkteknologi, blir utskriftene så godt som identiske når samme type papir benyttes.

Blekkskrivere til fotoutskrifter: Epson, Canon, HP