Skal du skrive en bok? Kanskje gjør du det for første gang eller drømmer om å sette i gang? Vår guide til å skrive er designet for helt uerfarne nybegynnere, men også mer erfarne skribenter kan dra nytte av denne artikkelen.

Det er et stort arbeid som venter på deg, men ikke bli engstelig av den grunn. Følger du vår guide har du absolutt en større sjanse til å lykkes enn om du bare går løs på jobben uten en god plan. Vi er her for deg og for å hjelpe deg videre i prosessen.

Det er derfor bare å lese videre og bli inspirert!

1. Ta tak i den ene fantastiske ideen!

Hvis du ønsker å skrive en bok som vil oppnå suksess, så er det neste umulig å overvurdere hvor viktig konseptet ditt er. Stephenie Myers skriver absolutt god og kompetent prosa, men ideen til historien (en vanlig jente forelsker seg i en sexy vampyr) gjorde bøkene hennes til et kulturelt fenomen. Og ja, det er Twilight-sagaen vi snakker om. Andre forfattere som Stieg Larsson, Stephen King og Dan Brown kan kategoriseres på samme måte som Myers: bra forfattere som har vært velsignet med fantastiske ideer.

Forlagene vet naturligvis dette, og uansett hva som er din genre så vil et en god idé være essensielt for om man vil lykkes med å selge bøker eller ikke. Hvis et forlag tilbys to lignende manuskripter vil det nesten alltid velge det manuskriptet som har det sterkeste sentrale konseptet.

Så: hvordan skal du rote frem den geniale ideen? Det enkle svaret på dette er at du antakeligvis allerede har den. Den suverene ideen vokser kanskje i hodet ditt allerede nå, og den kan springe ut fra en lidenskap du har eller kanskje fra en bok du elsker?

Det handler ikke om hvor ideen din stammer fra – det handler om hvordan du utvikler den.

2. Bygg opp et gnistrende plott!

Er plottet i boken at verden skal sprenges? Det kan funke. Det neste sentrale for enhver forfatter er å skape en historie som rett og slett tvinger leseren til å vende om sidene og lese videre – og heldigvis finnes det noen definerte regler for hvordan man skal oppnå akkurat dét.

De tre avgjørende reglene er:

A. Gi hovedpersonen en stor utfordring i livet veldig tidlig i boken, og ikke løs tingene før du har kommet til slutten.

B. Sørg for at faren øker. I den siste tre- eller fjerdedelen av boken din må hovedpersonen føle at alt avhenger av utfallet av det som følger.

C. Hvis et spesifikt kapittel ikke driver historien videre på en spesiell måte skal du enkelt og greit fjerne det.

Høres det enkelt ut? Vel, sant å si er ikke prinsippene så vanskelig å forstå, men å utføre dem kan oppleves som litt verre.

3. Neste ingrediens: en uforglemmelig karakter eller to

Lenge etter at leseren har glemt detaljene i plottet er det større muligheter for at den husker karakteren / skikkelsen som driver plottet videre. De to tingene du absolutt må huske på når du konstruerer dine karakterer er følgende:

A. Sørg for at karakteren og historien støter sammen på interessante måter. Vi tar et dumt eksempel: hvis hovedpersonen har en stor frykt for edderkopper så er sjansene store for at historien din vil tvinge karakteren til å konfrontere sin frykt. Du må tvinge karakteren din ut av komfortsonen sin!

B. Vær sikker på at du kjenner karakteren din skikkelig godt. Når alt kommer til alt er det sjelden at det er de store tingene som får karakteren din til å yre av liv. Hvem bryr seg egentlig om den veltrente Knut på 32 år som har brune øyne og som jobber i en butikk? Det er det små tingene som kan sørge for at Knut virker menneskelig, og kanskje er det slik at Knut elsker Lofoten om vinteren, at han falt av en hest da han var 14, at han samler steiner fra enhver fjære han har vært i?

En annen ting som har stor betydning er hvor du plasserer kameraet ditt. Skriver du i førsteperson? Tredjeperson? Ses handlingen fra én vinkel eller ti?

4. Ikke glem å gi karakteren din et indre liv

Ett av de vanligste problemene man opplever er når en karakter gjør og sier alt det riktige, mens lesere egentlig ikke har noen peiling på hva personen tenker eller føler.

Hvis du ikke skaper en slik innsikt inn til karakterens indre verden og indre liv vil ikke boken lykkes med å engasjere leseren. Det er nemlig denne innsikten som gjør at mennesker leser. Det er så enkelt som dette: hvis en leser bare har lyst til å oppleve eksplosjoner kan den heller kikke på en James Bond-film. Hvis leseren ønsker å få vite hvordan det er å være James Bond mens bombene smeller har den ingen andre alternativer enn å lese bøkene.

Å lage en slik innsikt i karakteren din er en av de enkleste tingene å gjøre for deg som forfatter. Du må bare huske på at hovedpersonen din har et rikt indre liv, og at du må fortelle oss om det! Ikke skriv om bare dagligdagse ting heller, slik som ‘Knut følte seg sulten da han satte seg ned for å spise’, men tingene som gjør ham forskjellig fra andre og unik.

5. Dramatiser, dramatiser, dramatiser!

Din jobb som forfatter er å vise handlingen som utspiller seg på siden, og leserne vil ikke bare lese en rapport om hva som har skjedd. Det betyr at du må fortelle øyeblikk for øyeblikk som om du var vitne til hendelsene. Merk deg forskjellen på dette:

Knut så den huggende kniven uklart i sølv og svart mot himmelen. Han vridde skulderen til side i håp om å unnslippe, og håpte at denne manøveren ville sørge for at han slapp unna det kalde stålet. Knivmannen som sto overfor ham, en liten svartmusket jævel med gule tenner og et plirende uttrykk, var for rask, for smidig… (Denne formen for fortelling kalles for å ‘vise’ leseren handlingen.)

Og dette:

Knut ble stygt skadet i en knivkamp. (Denne formen for fortelling kalles for å ‘fortelle’ eller ‘rapportere’.

Det første eksempelet høres ut som en ordentlig fortelling, mens den andre høres ut som en nyhetsreportasje. Naturligvis vil du måtte bruke en rapporterende måte å fortelle på fra tid til annen som en enkel måte å formidle fakta og få opp farten på. Utover dét så vil historien din måtte bestå av scener med dramatisk handling limt sammen av små biter med mer økonomisk fortelling. Det er avgjørende at du forstår dette og bruker dette i historien din.

6. Skriv godt

Ålreit, vi vet at dette høres åpenbart ut, men det nytter ikke å ha en fantastisk idé og et brilliant plott hvis du ikke kan skrive godt og tydelig norsk! Boken din er laget av setninger og hvis disse setningene ikke formidler meningen din konsist og tydelig vil boken din rett og slett ikke fungere.

Heldigvis kan man si at omtrent alle har kapasitet og mulighet til å skrive godt nok: du må bare fokusere på denne utfordringen.

Du bør spesielt tenke på disse tre byggesteinene som omhandler god skriving:

A. Tydelighet. Du må uttrykke meningen din tydelig.
B. Økonomi. Aldri bruk ti ord når åtte er nok.
C. Presisjon. Vær så presis som mulig – dette betyr normalt sett at du må se scenen klart i hodet ditt før du beskriver den klart til leseren.

Sørg også for:

D. at romanen din gjør den til dét den er.
E. at dialogen gnistrer (ganske enkelt å oppnå faktisk, og gjør en bok betydelig bedre).
F. at manuskriptet ditt presenteres på en god måte.

7. Hva om jeg skriver for barn?

De aller fleste reglene vi har vært gjennom gjelder uansett hvilken aldersgruppe man skriver for.

Vi kan ta en kort gjennomgang av hvordan man bør tenke når man skriver for barn:

Du skriver klart og tydelig. Hvis stilen din ikke er krystallklar vil ikke barna ha tålmodighet til å holde ut. Hvis du er i tvil – gjør det enkelt.

Du skriver økonomisk.. Det samme gjelder her. Hvis du kaster bort ord og hvis et kapittel ikke umiddelbart driver historien fremover, vil du miste lesere. Skriv stramt.

Du skriver varmt. Barn strømmet til Harry Potter og JK Rowling på grunn av hennes ideer og oppfinnsomhet. De ble hos henne på grunn av den varme skrivemåten. Følg hennes eksempel.

Du skriver med humor og ugagn. Barn vil ha humor og de vil ha bøker hvor regler, som de aldri ville ha drømt om å bryte i det virkelige liv, brytes. Tenk på dine barnebokfavoritter og du vil raskt oppdage at et smil vil bre seg i ansiktet ditt.

8. Kommet til slutten? Gratulerer! Du er (nesten) halvveis!

For å bruke de velkjente ordene til den strålende forfatteren Ernest Hemmingway:

The first draft of anything is shit

Han har rett, og så nær sagt alle førsteutkast vil ha problemer – og noen av dem ganske dype til og med. Det er faktisk helt OK! Et førsteutkast er egentlig bare din mulighet til virkelig å gå inn i materien: nemlig å raffinere og perfeksjonere historien du akkurat for fortalt til deg selv.

Sjansene er store for at du ikke har lyktes 100% med å følge reglene vi har skrevet så langt, så nå er det et bra tidspunkt å gå tilbake og sjekke (og da mener vi virkelig sjekke) at du har utnyttet tipsene til fulle. Du vil nok også oppdage at mange av disse tingene går i sikler og at du vil bruke det samme rådet om og om igjen, men at du vil gjøre det bedre for hver gang.

Få hjelp!

Å skrive en bok er hardt arbeid. Det er ensomt. De som befinner seg rundt deg er sjeldent utstyrt til å komme med ekspertråd og tilbakemeldinger – og naturligvis, det er en tøff vei å gå: det er ikke så ofte at den første romanen man skriver blir publisert.

Så, vær så snill: ikke prøv å gå veien helt alene!

Hvis du er ferdig med din første roman er den mest direkte veien til å forbedre den å få detaljerte redaksjonelle råd, slik at du finner ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer – samt hva du må gjøre for å fikse det. Denne formen for tilbakemelding er standarden som gjelder for at du skal bli en bedre forfatter. Absolutt ingenting forbedrer en roman så mye som tøffe, men konstruktive tilbakemeldinger.

10. Kontakt et forlag

Jobben er gjort! Kanskje har du allerede funnet deg et forlag, eller så leter du etter ett som du kan sende inn boken din til. Det er bare å hoppe ut i det, men vær forberedt på å bli avvist. Før du sender inn boken din må du i alle fall være sikker på at du har gjennomført trinn 1-9 på en skikkelig og grundig måte – det er viktig.

Mange bøker skrives men svært få gis ut, så det er viktig at du i alle fall har vært nøye og gjort jobben din godt.

Her finner du en liste over norske forlag.

Lykke til med boken din!